Styret har bestått av:

Anne Thori Kogstad leder
Ragnhild Ruud nestleder
Ola Kroken sekretær
Rolf Brotnov styremedlem
Tor Laache styremedlem
Britt Fossumstuen varamedlem
Mona Engell varamedlem

Varamedlemmene har møtt fast i styremøtene.
Egil Åberg har vært kasserer og Tor Gjertsen har vært revisor.

Gjerdrum Historielag har idag 188 medlemmer.

I. Møter, representasjon og faste engasjementer

Styret har hatt 10 ordinære styremøter samt noen arbeidsmøter. 4 brev er sendt ut til medlemmene. Informasjon om turer og arrangementer er også kunngjort i avisene og i «Over skigarden».

Vi har i år hatt to lokalhistoriske artikler i Menighetsbladet.

Historielaget er medeier i Kulturhuset, Ole Jacob Edna er vår representant i Driftstyret. Rolf Brotnov og Olaf Bakken er med i dugnadsarbeidet. I Kulturhuset har vi et rom til disposisjon til arkivet vårt og øvrig materiale.

Styret og andre medlemmer deltar i kurs og samlinger i Romerikes Historielagets regi. Vi får også løpende informasjon fra Fylkesmuseet/Akershusmuseene, og deltar i aktuelle møter så langt tida strekker til.

Historielaget er medlem av Landslaget for Lokalhistoriet.

Egil Ruud, Finn Stoker og Rolf Brotnov er medlemmer i Bygdebokutvalget, som ledes av Anne Thori Kogstad. Prosjektet har lenge stått stille, da forfatteren Tom Christophersen, har vært opptatt som ordfører i Nittedal. Vi håper at arbeidet kan gjenopptas i 2008.

Navnekomiteen består nå av Mona Engell, Per Fladby, Rolf Brotnov, Steinar Hansen og Anne Thori Kogstad (leder). Komiteen er kommunal, men oppnevnt av historielaget. Bevaring og videreføring av lokale navnetradisjoner er retningsgivende for arbeidet. Prioritert er også endring av en del nyere uheldig navnsetting og skrivemåter. Navn er kulturminner !

Navnekomiteen innstiller i alle saker i kommunen vedrørende veg- og adressenavn. Kommunestyret er nå vedtaksorgan. En stor sak i 2007 var fastsetting av skrivemåter for alle navn i bygdas del av Romeriksåsen. Grunnarbeidet her ble lagt på 1990-tallet, med bl.a. Asbjørn Brodal og Nils Ask, og er i hovedsak å finne på turkartet.

En spesiell sak var navn på den kombinerte forretnings- og boligeiendommen som er under bygging på Ask. Her ble ”Eivensstuen” valgt, som er navnet på et av tunene som inngår i dette komplekset (”Kjulsgården”).

Navnekomiteens innstillinger ble enstemmig vedtatt.

II. Arrangementer 2007

22. mars:

Årsmøte med drøfting av årsmelding, regnskap og videre virksomhet. Anne Thori Kogstad ønsket 27 frammøtte velkommen i Solheimstua i Kulturhuset, og hun foredro dagens ”mytekalender” med tanker rundt 21. mars som er vårjamndøgn og minnedag for Benedikt. Han stiftet Benediktinerordenen.

Anne takket Finn Stokker for hans sjenerøse gave til laget: en komplett samling med hesteredskap.
Finn kunngjorde dette for ei tid sida. Familien Stokker har nå planer om å innrede låven i Sørumstangen til husrom for redskapssamlinga. Dette er en god løsning. Historielaget rår ikke over så store lokaler. Vi ønsker lykke til med arbeidet, og gleder oss til å se resultatet.

Nils Ask var 90 år 17. mars 2007. Jubilanten fikk besøk og blomster fra Historielaget på dagen. På årsmøtet ble han ytterligere hedret med æresmedlemskap. Dette for hans arbeid med å finne igjen, rydde og merke setervangene og Konstatraseen.

Kveldens kulturtema var gamle postkort – Kjell Aasum kåserte og viste lysark. Boka hans ”Hilsen fra Romerike” ble utgitt i 2003, en samling med 390 postkort fra Romerike.

Egil Åberg spilte til allsang. Kaffe, kake og utlodning avrundet kvelden.

9. juni: Gjerdrumsdagen

Historielaget deltok i arrangementskomiteen. Ola Kroken var konferansier. Rolf Brotnov og Jakob Rones lærte unger å spikke seljefløyte. Dette var som vanlig uhyre populært! Ellers viste vi fram en del leketøy fra før i tida – sånt er alltid hyggelig !

16. juni:

Rutebuss fra Ask til Oslo med 25 deltagere for å besøke Middelalderparken og E18 utbygginga i Bjørvika.

I parken fikk vi innføring i Oslos eldste historie. Vi fikk høre om bispemakt og kongemakt, håndverk, handel og levekår. I Olavsklosteret gikk vi gjennom gamle bevarte rom og fornemmet kloster- og kirkeliv.

Det er kun ruinene av St. Hallvardskatedralen, Clemenskirken, Mariakirken og Kongsgården å se i dag, men vi fikk et godt inntrykk av hvordan disse praktbygningene har sett ut.

Statens vegvesens informasjonssenter for E18 utbygginga ligger på Paulsenkaia.Turen startet innendørs i infosenteret. Med ord, bilder og video ble vi forklart om en spennende og krevende prosess med å legge E18 i seks felts tunnel under Bjørvika. Dette er den første senketunnel for vegtrafikk i Norge. Bjørvika tilrettelegges for ny byutvikling når gjennomgangstrafikken blir borte.

Arbeidene foregår i det området hvor Oslo ble grunnlagt for 1000 år sida. Arkeologer sjekker hver eneste grabb med masse som heises opp fra fjorden. Vi tok en titt på det som er funnet.

Turen ble avsluttet med befaring ned i en av senketunnelene – det er svære dimensjoner med en betongkulvert som ligger flytende i fjorden, og som er like stor som Plaza hotell. Det er 6 slike som settes sammen på fjordbunnen.

8. september: Barnas Dag ble arrangert for første gang.

Kulturhuset, Amatørteatret og Sportspøbben dro det hele i gang og inviterte med øvrige lag og foreninger. Gjerdrum Jeger- og Fiskerforening imponerte stort med ørretdam. Vårt bidrag var mer beskjedent – vi bød på gamle leker: hesteskokasting og styltegåing. I samarbeid med Bygdekoret prøvde vi noen sangleker: tyven, tyven, ta den ring, bro bro brille med mer. Konkurransen om ungenes oppmerksomhet var stor.

9. september: Kulturminnedagen

Det var nå 10 år sida vi arrangerte den første kulturminnevandringa, den gang med friluftsgruppa Utsyn som initiativtager og samarbeidspartner. De første åra vandret vi både i juni og september – og i år var det 16. turen.

Over 100 personer med smått og stort ble ønsket velkommen ved Lysdammen. Tema for dagen var tidligere aktiviteter langs elva, med hovedvekt på kraftverk, og den gamle saga på Harasletta.

Lysdammen – betongdam opprinnelig bygd i 1913/14, for regulering av elva for kraftproduksjon, og inntaksdam for Horka kraftverk. I dag er Lysdammen kommunal badeplass og en perle for bygdefolket på varme sommerdager.

Turen gikk på nordsida av elva til Grytefossen.Tor Laache fortalte om Streiffrenna og kraftverket som ikke ble noe av i 1880-åra, og om kraftverket som ble noe av i 1911 (Gjermaa e-verk). Fridolin Melchior Streiff kom til Norge i 1850 åra fra Sveits. Han var virksom på mange områder og tilførte ny kunnskap til fedrift, mjølkeproduksjon og åkerbruk. Han gjorde det svært godt økonomisk. Han var videre en foregangsmann når det gjaldt tenking rundt utnytting av elektrisk kraft. Han ville ha mølla i Flåen bygd på Ask eller Kløfta, og krafta overført gjennom ledninger (!) en absurd tanke i 1880 åra i Gjerdrum. Streiffrenna er bygd som et midlertidig tiltak for å lede vannet i Gjermåa utenfor området for tenkte kraftverket.

Hadde hans tanker slått gjennom, ville det første kraftverket i Gjermåa blitt bygd i Horkafossen og ikke i Kvennstufossen en mannsalder seinere (1911).

Ved Grytefossen titta vi på jettegrytene som ble dannet under istida, eller mens isen trakk seg tilbake. Det var om lag 3 km tjukt islag som dekte området. Det skulle en betydelig klimaendring til for å smelte all denne isen – for ca 18000 år sida var iskanten i Skåne og for ca 8000 år sida var landet vårt nær isfritt.

På Åmotsvangen fortalte Anne Thori Kogstad litt om setringa i eldre tid. De aller fleste om lag 30 setrene lå i Almenninga, og hadde smør og osteproduksjon. Åmotssetra lå i Himfjellet, nær bygda. Budeia her gikk antagelig til Åmot med mjølka hver dag, og ysting og kinning foregikk hjemme.

Åmotsetra ble nedlagt rundt 1850. Husa her tjente som skrale bosted for fattigfolk og bygdeoriginaler i de trange åra på 1800-tallet – før utvandring til Kristiania og Amerika ga nye levebrød (for den overbefolkede landsbygda – her og ellers i Europa).

Elvesvingen – her er et lite hytteområde i privat skau (Himfjellet). Hyttene er bygd i mellomkrigstida av ”byfolk” med slektstilknytning i bygda. Her ble mange helger og sommerferier tilbrakt i tida før vi begynte å reise så langt . . . Hyttene er velholdte og i bruk.

Ragnhild Ruud redegjorde for kraftverket ved Grytefossen som ble bygd i 1936 for å produsere elektrisitet til det nye sagbruket på Harasletta. Den gamle saga, fra 1922, var drevet med dampkraft, og brant i 1936. Kraftverket var i drift til 1947, og i dag er det kun dammen og noe rørgate som er tilbake.

Ved almenningssaga på Harasletta tok vi kaffin vår.

Styreleder Jon Ødegård ønsket oss velkommen til Gjerdrum almenning. Olaf Moe, Nils Ask og Rolf Brotnov ga i samtale med Tor Laache interessante glimt fra historien; hogging, kjøring, sag og høvel, nattlosji på hyttene, karer og hester. Gullalderen var på 1950 – og 60 tallet.

Saga fra 1936 var i bruk til utpå 70-tallet. Den skar plank som ble videreforedlet i høvleriet til bord og listverk. Denne saga er nå blitt ”Gamlesaga” – som vi skulle få demonstrert denne dagen. Rolf Brotnov hadde fått med seg 4 erfarne karer: Kristian Fladby, Terje Brodal, Per Fladby, Anders Brodal – og Knut Laache var bakgutt.
Dagens høydepunkt var godt forberedt. Skurtømmer ble veltet inn på kjerraten, som så drog dem inn på sagbenken. Med kyndig auemål ble hver stokk vurdert, stillverket aktivisert til riktig dimensjon og dermed bar det gjennom sagbladet. Tilskuerne var så mange at de ble delt i to grupper. Alle fikk tilbud om ørepropper, og alle fikk se. En opplevelse vi husker ! En meget vellykket demonstrasjon av tidligere tiders produksjon.

Takk til Gjerdrum Almenning og til alle som bidro ! Seinere i høst har almenningsstyret invitert Historielaget med i et prosjekt for å ta vare på den gamle saga og seterhuset på Harasletta. Mer om dette i avsnitt nedenfor.

22. – 23. september: Tur til Finnskogen

Britt Fossumstuen hadde i samarbeid med tidligere gjerdrumsokning Einar Korbøl snekret et innholdsrikt program for 26 deltagere med aldersspredning fra 40-88 år !

Vi leide buss fra Gjerdrum Turbil, med hyggelig sjåfør, med tilknytning til Finnskogen. På turen oppover inspiserte vi den nye Kongsvingervegen – noen dager før den offisielle åpningen. Ole Gammeltorp hadde bomnøkkel – Ola Kroken fortalte – anleggsmaskinene til Halvard Huser hadde lørdagsfri og hilste oss langs ruta. Anne Mari Torgersen fortalte levende i bussen om oppveksten sin på Svullrya på 40 og 50 tallet. Ole Gammeltorp supplerte.

I Finnetunet på Svullrya fikk vi første innføring i den spesielle finnekulturen i Sør-Norge. Einar fortalte med stor historiekunnskap og fri tankeflukt om innvandringen av finsk befolkning på 1600 tallet til Värmland og videre vestover. Folk var antakelig uten bekymringer for om de var i Norge eller Sverige. Det var krig og herjinger, ”den lille istida”, vanstyre og opprør, som tvang folk på vandring fra Finland. De livnærte seg med jakt, fangst og særskilt dyrking av rug. Einar dro språkliglige sammenligninger, for eksempel den som på finsk steller til skogbrann er ”tolipallo” – på norsk tullball. Villrugen finnes i dag i Afghanistan og Aserbajdsjan – samme sort som på Finnskogen. Det finske ordet ”niilåa” som betyr elv som brer seg i stort delta, ligner på Nilen. Finnene kom kan hende fra fjellområdene i Persia, og de hadde kan hende forbindelser med oldtidens Egypt (?).

I Svullrya stifta vi bekjentskap med Carl Axel Godtlund, prestestudent fra universitetet i Lund, og han var på Finnskogen i 1820 åra. Han er kalt Finnskogens apostel. Han formante folk til å drikke mindre sprit og han refset myndighetene for de dårlige levekåra. Han ble imidlertid aldri prest, men han skreiv dagbok. Først på 1980-tallet ble det mulig å lese de deler som var skrevet i kode/kryptert. Det viser seg at han her forteller om hete elskovsstunder med bygdens damer. Andre helga i juli, på Finnskogdagene ”Ikke bare blåbær . . ”, erklæres Finnskogen som egen republikk, med bekransning av minnestøtta til apostelen. Einar var fortsatt forundret over denne ære som ble jentefuten til del. Forfatteren Åsta Holt likte ikke avsløringene, og mente at disse skildreriene var fri diktning.

Åsta Holt – hennes hus og hage var blitt museum, og vi tok turen innom. Åsta var på venstresida i politikken og skreiv romaner, dikt og fortellinger fra livet på Finnskogen. Hun var president i republikken til sin død i 1999, nær 95 år. Nå er det den finske kulturatasje som får den jobben.

Overnatting i Matilla i Sverige i små stugor. Høgdepunktet her var røykstua, og læren om hvorledes finnene fyrte om vinteren. Stua var uten pipe. Et murt åpent ildsted var plassert i et hjørne. Rommet ble brukt til både oppholds- og soverom. Midt i himlinga var det en røykkanal med luke.
Det var godt og varmt i rommet da vi kom inn, og det brant lystig i ildstedet. Mer fyring medførte røyk i rommet, men ikke lenger ned på veggen enn godt over ”ståhøgde” – om lag 2 m klaring totalt. Verten fortalte gode historier og serverte finnskogens nasjonalrett – flesk og motti.

Dagen etter hadde vi fottur i skogen. På Finnskogtoppen Helsesenter spiste vi lunsj og fikk omvisning i det vakre anlegget. En veldig interessant tur ! Ikke mange steder kan vi reise bare to timer herfra – og finne noe som er så særpreget og annerledes enn det vi kan se her.

24. – 26. oktober: Gjerdrum Folkebibliotek 175 år.

I 1832 ble Gjerdrum Sogneselskap stiftet, og den første oppgaven de tok fatt på var å etablere et allmuebibliotek. Dette måtte jo feires i år !

Historielaget deltok i jubileumskomiteen, som var bredt sammensatt. Jubileet ble feiret ”tre hele dager til ende” med et variert program.

Torsdag 25. var det festforestilling i ”Høyenhall”. Steinar Wøllo var kveldens kreative og litterære konferansier. Anne T. Kogstad kåserte om bibliotekets historie. Bodil P. Pedersens beretning til bibliotekets 150-årsjubileum var til stor nytte. Dette var et studiearbeid hun gjorde da hun gikk på bibliotekhøgskolen. Anne hadde også hatt flere intervju med Martha Ask – som var biblioteket fra 1958 – 77.
Høydepunktet denne kvelden var den offisielle åpningen av bygdas lokalhistoriske arkiv, høytidelig ved Ordføreren. Dette har Historielaget og biblioteket samarbeidet om å få til i flere år – og dette vil vi i fellesskap bygge opp og drive – forhåpentlig langt inn i framtida.
Olaf S. Bakken har vært, og er, den drivende kraft og det kyndige øye i tyding og registrering av gamle dokumenter. Stor takk til deg Olaf ! Takk også til biblioteksjefen, Bozena, som prioriterte rommet til arkivet i 2. etasje da Kulturhuset ble bygd, og som har besørget innredningen. Historielaget har bevilget 20 000 kr til klimaanlegg i arkivet.

Til jubileet arrangerte Bygdekvinnelaget og Historielaget en utstilling i biblioteket. Gerd Rogstad, Bodil P. Pedersen, Marie Spilling, Anne T. Kogstad, Ragnhild Ruud og Mona Engell la ned tid og iver og interesse i samarbeid med Lise Trydal på biblioteket.
Vi viste fram en del av de eldste bøkene fra bibliotekets første tiår; fra Sogneselskapets og Lars Asks samlinger. Vi viste også eldre almanakker, kokebøker og bibler lånt ut fra folk i bygda. Dette er litteratur som kom tidlig i allemannseie. I 2. etasje viste vi variert arkivmateriale, og en liten samling skolebøker. Utstillingen sto til februar 08. Den var populær – sett av mange, i flg. biblioteket.

13. desember: Julemøte

med gamle dagers førjulskost, ble arrangert i Grøkul med 92 gjester til bords. Nytt av året var produksjon av klubben: Svein Kogstad, Tor Laache og Ola Kroken møtte i villaen hos Solveig Thori til solid opplæring i den edle kunst å koke klubb. Solveig hadde forberedt det meste og karas jobb var, foruten å skrive ned oppskrifta, å blande ingrediensene, forme klubben med og uten flesk, koke i lettsalta vann og prøvesmake til slutt. Kara var, naturlig nok, godt fornøyde med egen innsats.

Julemøtet var jo på Luciadagen, og Anne innledet med å fortelle om gamle tradisjoner rundt denne tida.
Egil Åberg spilte til underholdning og allsang. Rolf Brotnov og Olaf S. bakken hadde arrangert en liten utstilling av funn fra Konsta-traseen. Tore Olstad har metallsøker, og han har hatt med seg mannskap på saumfaring.

Etter god mat og godt drikke var det overrekking av et synlig bevis til Nils Ask for hans æresmedlemskap i historielaget. Plaketten i ramme er laget av Lotte Thori Løvstad, og med tillatelse fra Anne Stokker Sagen er hennes akvarell fra Myrgruvefossen, benyttet som grunnmotiv. Nils takket varmt for hederen og avsluttet med ei lita historie fra sin mangslungne idrettskariere:

Det var et kretslangrenn, je ville væra med, men å finne rekti smurningen var problem for meg og ælle døm andre. Noen prøvde bryggerisirup, je smelte grammafonplate til detta føret, moro ta å prøve, fekk under no t’a, starten gjekk, og je kom i vegen. Det var mildt og snøen bråne under løpet, løypa vart nerslitt og på slutten gjekk spora på tvers ta en skigar ta piggtrå, skiene subbe neri trån og da bynte det å synge under skiene:

”Så tok jeg henne så ømt om livet
og mange kysser vi hverandre ga
Og vårt bryllup det skal vi feire
Det skal vi feire du med sang og spill”

Nils har fortsatt sin gode sangstemme i behold og verset ble naturligvis sunget – stor applaus !

Steinar Wøllo avrundet en meget hyggelig aften med selvskrevet dikt / prolog for at vi skulle komme i den riktige trollske stemning. Han leste deretter to fortellinger for voksne skrevet ned av P. Chr. Asbjørnsen da han bodde i Gjerdrum i 1836-37.

III. Andre engasjementer og oppgaver

Lokalhistorisk arkiv

Som omtalt under biblioteksjubileet har vi nå fått et lokalhistorisk arkiv i forskriftsmessig stand. Her vil vi samle protokoller, brev, regnskapsbøker m.m. fra lag og foreninger og all slags virksomhet som har vært i bygda; meierier, butikker, verksteder, vannverk . . .
Vi er i samtale med kommunen om overføring av en del eldre arkivmateriale. For noen tiår sida var kommunal drift, andelslag og mer private foretak mye mer integrert enn i dag. Dette materialet hører sammen.
Arkivet tar også imot helt private saker; brev, minnebøker, bilder, skjøter, kontrakter etc. Her skal vi ta vare på fortida; skape en gullgruve for alle som ønsker å studere et lokalhistorisk emne ! Har du noe på loftet som du trur kan ha interesse, så ta kontakt med Olaf S. Bakken eller Anne T. Kogstad. Vi er interessert i mer enn du trur !

Slektsgransking

Interessegruppa for slektsgransking hadde på våren kurs i tyding av gotisk skrift, med Olaf S. Bakken som lærer. Gruppa møtes nå til avtalte tider, og lærer hverandre metoden og bruk av moderne hjelpemidler i sine studier. Interesserte kan henvende seg til Stein Sørum, som er leder av gruppa eller til Ragnhild Ruud som er kontaktperson i vårt styre.

Skolekontakt

Rolf Brotnov har også i år hatt oppdrag for skolene: 7. klasse fra Ask har vært på Vardfjellet, med vekt på bronsealderen, gravrøyser, insektssamling og geografi. På forsommeren var 3.klassen fra Veståsen ved Lysdammen. På denne tida var 6. klasse fra Ask på Gruvbakken; fryktelig vær og mange unger var for dårlig kledde for anledningen, noe gråt og tenners gnissel iblandet friluftslivets gleder.

Ragnhild Ruud og Rolf Brotnov har hatt et samarbeid med ungdomsskolen angående Norsk Kulturarvs prosjekt ”Rydd et kulturminne”. Det var gravhaugene på Torshov, feltene øst for fylkesvegen, som skulle ryddes. Prosjektet var godt forberedt med grunneier, skolen og fagfolk fra fylket. 22., 23., og 24. mai tilbrakte ei gruppe 8. klassinger tida på gravhaugene – sammen med Ragnhild og Rolf. Resultatet er imponerende ! Vi håper prosjektet videreføres kommende år. Kanskje vi kunne få til en tursti i området ?

Stiftelsen honorerte elevenes jobb med kr. 2 500 til klassekassa. Vi gir Ragnhild og Rolf honnør for innsatsen !
Erik Ask og Anne T. Kogstad har utarbeidet et undervisningsopplegg om byggeskikk i Gjerdrum, og utviklinga av Ask sentrum. De holdt skole i juni for 8. trinn, delvis storforelesning, delvis vandring på Ask i små grupper.
Opplegget er en del av ”den kulturelle skolesekken” initiert av kulturkonsulenten. Det er tenkt gjentatt årlig.

Rolf er stadig fortellende onkel i flere barnehager – tar unga med ut på tur og lærer dem om folk og dyr og planter, og gamle kunster som er nyttige i skauen. Rolf hadde med seg ca. 40 unger da han hentet juletreet til Grønlund barnehage.

Anne var i høst med ei gruppe unger og voksne fra Brådalsfjellet barnehage på busstur rundt i bygda. På Fjælstad besøkte de eika, og hørte om Asbjørnsen og Berte Tuppenhaug. Per Frantzen bidro med å slippe ut krøttera på beite – til stor begeistring og beundring !
Turen gikk videre via Gjerdrum kirke til Sletthaugen på Torshov – med ”pic-nic”, mer historiefortelling og mye lek.

Hjemmeside på Internet

Vi kom ikke i mål med lagets hjemmeside på Internet. Jobben fortsetter i 2008.

Askdammen

Jeger- og Fiskerforeningen ønsker å sette i stand den midtre Askdammen. Dammen ble bygd på 1940 tallet og tilhørte Ask Vannverk. JFF ønsker å etablere en nærfiskedam med regulert fiskebestand. Formålet er å lære barn og ungdom å bli glade i å fiske, og å gi naturopplevelser.

JFF har bedt Historielaget om støtte, noe vi gjerne gir. Fisking er en god fritidsaktivitet med lange tradisjoner. Vår interesse er dessuten å bevare et kulturminne. Prosjektet har fått 50 000 kr. i støtte fra banken. Ei idégruppe er nedsatt med representanter fra kommunen, JFF, grunneier og Historielaget. Arne Granerud og Ola Kroken møter for oss.

Året har gått uten de store resultater å vise til. Det har hersket noe uklarhet om eierforholdet til dammene – noe kommunen skulle avklare. I Ask Vannverks protokoller, som Olaf Bakken som siste formann har ordnet på en forbilledlig måte, finner vi avtalen mellom kommunen og vannverket fra 1994. Arbeidet fortsetter.

Ryggsekken

Mona Engell har tatt initiativet til ei uformell turgruppe kalt ”Ryggsekken”. Naturopplevelser, lokalhistorie, hyggelig sosialt samvær og mosjon er formålet. Ryggsekken har hatt 6 turer i år:

Søndag 20.mai – Fladbyfjellet, torsdag 21.juni – Martinstien, søndag 19. august – Busterudvangen-Lalaåsen, onsdag 29. august – Torshovvangen-Smedstadgruva,
søndag 7.oktober – Gruvbakken-Konstatraseen-Myrgruvfossen, søndag 4.november – Asmyrvangen – Klinthøgda.
Mange fine og spennende turer, med god hjelp av Rolf har vi har lært mye om folk og fe. Deltagelsen har variert, fra noen få, til ca. 30 på siste turen. Mange eller få – like moro for de som deltar.
Nå i høst har vi vært utrulig heldige med været og har kunnet tenne bål og kost oss med nytrukket bålkaffi. Mmmm godt ! Interesserte kan ta kontakt med Mona – her er god plass til flere.

Kartlegging av dammer i elver, bekker og vann Gjerdrum kommune.

Olje- og energidepartementets miljøhandlingsplan fra 1999 og NVEs Museumsordning har initiert en kartlegging av dammer i Norge. Målet er å sikre ivaretakelse av kulturhistoriske dammer, øke bevisstheten om og formidling av dammers kulturhistoriske verdi. I 2008 presenterer NVE et utvalg av bevaringsverdige dammer. Rolf Brotnov har i 2007 registrert alle dammer i Gjerdrum – det er 19 totalt (!) og lista er oversendt NVE. Med dette deltar vi i konkurransen om en plass på den gjeve liste.

Toriskolen

En søknad om dispensasjon fra kulturminnevernplanen, om riving av Toriskolen, ble behandlet i høst. Historielaget fikk saken til høring, og sendte en uttalelse der vi gikk imot riving. Gamle skolehus er kulturminner. Toriskolen var i bruk i ca. 100 år – til 1958. Den hører hjemme i kulturlandskapet i Torikretsen. Vi mente at skolehuset burde fått en moderat tilbakeføring til opprinnelig utseende, og likevel blitt et svært godt bolighus.
Vi var på linje med vernemyndighetene i fylket her, og administrasjonen i kommunen hadde også innstilt på foreløpig vern. Men formannskapet vedtok likevel å gi tillatelse til riving.
Vel, vel – gjort er gjort. Nå gleder vi oss over at skolehuset skal gjenbrukes i 3. byggetrinn på Kulturhuset. Dette innebærer også en viss bevaring. Dette kan bli både stemningsfullt og spektakulært og gi mange muligheter.

Gamlesaga på Harasletta

Styret i almenninga har invitert Historielaget med i ei gruppe som har til oppgave å kartlegge tilstanden til, foreslå tiltak og å restaurere gamlesaga og seterhuset på Harasletta. Vi har utnevnt Tor Laache og Kristian Fladby. Almenningsstyret har oppnevnt Per Fladby, Olaf Moe og Elisabeth Engø i gruppa. Jon Dahle har tiltrådt som bygningssakkyndig. Diverse kilder søkes nå om midler. Uansett settes dugnadsarbeidet i gang til sommeren 2008. Er du interessert i prosjektet, kan bruke hammer og brekkjern og ønsker å jobbe sammen med en trivelig gjeng – så meld deg til Kristian Fladby.

Kulturstier i Almenninga

Fjellstyret inviterte i 2006 Historielaget til å skilte en kultursti: Kavlebrumyra –Gruvbakken – Kjærstadvanghøgda – Myrgruvfossen. Fjellstyret holder utgiftene. Informasjonstavlene er nå skrevet, nesten produsert, og skal settes ut i terrenget sommeren 2008. Tor Laache har hatt hovedansvaret for Historielaget. Rolf har funnet igjen og merket ”Martinstigen” som går fra Trollhytta til Stormåsan. Han har også sporet opp ”Gjørtlerstigen” som gikk fra Kavlebrumyra forbi nordenden av Krustjennet til Årstadvangen. Fine turer for ”Ryggsekken”.

Diverse fortelleroppdrag

Anne har vært i Lions og fortalt om navnekomiteens arbeid 26. mars
Anne har kåsert om særtrekk ved Gjerdrums historie på seniorsamling i NAF, Øvre Romerike 28. mars
Hun har foredratt samme tema 5. mai da Akershus Sanitetsforening holdt sitt årsmøte her i bygda.

Pål Spilling har i samarbeid med Anne utarbeidet teksten på skiltet ved turbinen på Ask, satt opp til Gjerdrumsdagen. Rolf kåserte om Dalsgruva mv på Gjerdrum Orienteringslags kaffepost på Gruvbakken.
Finn Stokker, Tor Laache og Anne har lest korrektur og prøvd seg med innspill til manuset ”Leiravassdraget” av Sverre Solberg. Boka kom ut til jul. Anne kåserte litt om Ask og norrøn mytologi da skulpturen ”Yggdrasil” ble avduket 22. juni i rundkjøringa ved Fjælstad (Hun var også med og fortalte bygdehistorie for kunstnerne i startfasen – og finner valget av motiv og resultat veldig fint !).

Medieomtale

Lokalavisene har også i år viet vårt virke betydelig oppmerksomhet – vi har fått mange fine omtaler.

IV. Avslutning – videre arbeid

Styret i historielaget har utarbeidet en langtidsplan for sitt arbeid – med utgangspunkt i lagets vedtekter: Registrering og vern av kulturminner, stedsnavn, fotografier, skriftlig kildemateriale, slektsgransking, bygdebokarbeid og annen dokumentasjon av nær fortid er sentralt. Innsatsen er noe vekslende fra år til år.

I de seinere åra har formidling av lokalhistorisk kunnskap hatt overordnet plass, som årsmeldinga klart viser. Vi ønsker å fremme ”lokal tilhørighet og kulturell forankring” (§1 i våre vedtekter). Dette trur vi at vi lykkes ganske godt med. Vi har jevnt over god oppslutning om arrangementene våre; gamle og nye gjerdrumsokninger samles: barn, kvinner og menn med god aldersspredning.

Publisering av lokalhistorisk stoff er god formidling. Her er mye ugjort. Har du ideer og skrivelyst, så meld deg på. Det trengs stadig stoff til Skytilen og Menighetsbladet.
Intervju av eldre er en annen spennende oppgave som venter på flere med kassettopptaker og interesse for vår nære fortid.

Har du andre ideer så ta kontakt!

Styret i Gjerdrum Historielag takker for et hyggelig arbeidsår med inspirerende oppslutning fra medlemmer og andre interesserte.

Tori 17. mars 2008.
For styret

…………………………….
Anne Thori Kogstad
leder